«Koneringen» er blitt brukt i Norge helt siden middelalderen. Ringen ble et symbol på ektepakten og ble gitt som del av festegavene ved forlovelse og ekteskap. Koneringen kunne ha ulik antall løv, ringer eller kruser som i seg selv ikke hadde noen betydning. Men de raslet og derav fikk de sørpå ofte også navnet rasleringer. De eldste variantene oppstod i Tyskland på 1500-talet, og ble brukt i Norge fra 1700-talet.Gamle Koneringer/rasleringar er blitt funnet over hele landet, men var særlig brukt fra Setesdalen og vestover langs Vestlandet. I samisk område var det tradisjon (helt til 70-tallet) at kun gifte kvinner kunne bruke slik og gjerne flere. Glatte gullringer kunne derimot brukes av alle.
I dag bæres den av både ugifte og gifte – til hverdags, kofte og til bunad.