Artitekturen

Byggingen startet med et enkelt behov - å få et tak over hodet. Det var aldri en plan eller en ambisjon om at dette skulle vokse til noe større. Fra en beskjeden hytte på 1950-tallet har Juhls Sølvsmie likevel utviklet seg til et særegent arkitektonisk anlegg. Bygningene er formet med utgangspunkt i naturens linjer og forener landskap, kultur og kunst. Det buede taket, inspirert av snøskavler, og romforløpet gir stedet sin karakter - utviklet over tid gjennom Frank og Regine Juhls’ samarbeid.

Nøysomt lappeteppe

Byggingen tok til på 1950-tallet, før veier nådde Kautokeino. Alt måtte bæres opp en bratt bakke. «Vi var kommet til verdens ende. Nettopp der lå utfordringen,» forteller Regine. Samtidig som de stiftet familie og lærte håndverket, utvidet de huset rom for rom, i takt med landskapet og egne tanker. Ofte oppsto arbeidet i en stillferdig felles forståelse:
«Vi kunne våkne med den samme ideen. Noen ganger hadde Frank den ene halvdelen av en tanke, og jeg den andre.»

Det buede taket er et av de mest karakteristiske trekkene, inspirert av en snøskavl Frank observerte en vinter. «Den formen ga huset sitt særpreg,» sier Regine. Huset vokste gradvis, ofte drevet av innfall og nødvendighet:
«Frank kunne plutselig kjenne at vi ikke burde vente … og så var vi i gang igjen.»
Arkitekturen utviklet seg organisk, rom for rom, i nær dialog med omgivelsene.

En viktig utvidelse kom med de orientalske rommene, inspirert av 2 reiser til Afghanistan. Rommene ble utviklet på 1980-tallet, under den sovjetisk-afghanske krigen, som satte dype spor hos familien Juhls. Gjennom dette tiåret drev de hjelpearbeid i flyktningleirer på pakistansk side av grensen.

I en periode ble orientalsk kunsthåndverk formidlet her, til inntekt for flyktningene. Senere ble rommene videreført som en egen avdeling for håndverk fra ulike deler av verden – en stillferdig kontrast til det nordisk-europeiske.

Takene bærer spor av denne forbindelsen. I det orientalske rommet er de dekorert med smykker som også har røtter i samisk tradisjon. Slik oppstår en uventet sammenheng, der erfaringene fra vidda og interessen for nomadiske livsformer speiles i møtet med andre kulturer.

Arkitekturen rommer dermed ikke bare stedets egne forutsetninger, men også en utvidet forståelse av hvordan mennesker lever og tilpasser seg – i ulike landskap, under ulike vilkår.

«Vi har alltid latt huset uttrykke det vi var opptatt av – enkle erkjennelser og mer sammensatte tanker,» sier Regine

Over tid har anlegget vokst frem som en helhet. Materialbruken er bevisst og kontrastfylt – tre, betong og skifer spiller mot hverandre. Gammelt tømmer møter hvite flater og gir rommene både tyngde og letthet.

Detaljene i overflatene er gjennomarbeidet. De bryter og markerer, men binder samtidig rommene sammen til en helhet. Overganger, teksturer og material møter er behandlet med presisjon og forståelse.

Store vindusflater slipper lyset inn fra flere retninger. Plasseringen er nøye avstemt, slik at lys og rom virker sammen. Halvplan skaper forskyvninger og nye perspektiver, og gir en naturlig bevegelse gjennom bygget.

De lavtbygde  utstillings bordene og montrene understreker rommenes høyde og gir en rolig rytme. Bruken av skandinavisk møbeldesign og Frank Juhls egne lamper tilfører en egen materialitet og nærhet, der funksjon og form går hånd i hånd.

Proporsjonene er avstemt med presisjon og skaper en opplevelse av balanse og sammenheng. Arkitekturen vitner om en dyp material forståelse og en kontinuerlig utforskning av rom, lys og form.

Juhls Sølvsmie er et livsverk, formet gjennom et livslangt samarbeid og en nær tilknytning til naturen.