Komsekule med fint filigrans arbeide, med et hengende filigran løv – inspirert av tradisjonellt bunadsølv.
Komsekulen er i dag et kjært smykke, nært forbundet med samisk kultur og tradisjon. Opprinnelig kom den til Sápmi gjennom handel sørfra og vestfra. I middelalderen ble den brukt som en beskyttelsesamulett mot sykdom – særlig under pestens herjinger på 1300-tallet. Kulene fantes i utallige varianter, noen kunne åpnes eller var gjennomhullet. Da la man gjerne inn urter – eller til og med muggent brød – som man trodde hadde helbredende effekt.
Da komsekulen senere ble tatt i bruk i samiske områder, fikk den en ny og viktig betydning. I samisk tro ble de underjordiske sett på som en stor trussel, særlig for nyfødte barn. Å henge en kule i komsa ble derfor et vern – en måte å beskytte barnet fra å bli byttet bort. Derav navnet komsekule, eller Šiella på samisk – som betyr «beskyttelse».
Tradisjonen lever videre, og det er fortsatt vanlig å gi en komsekule i dåpsgave, både til gutter og jenter.
I sør- og lulesamiske områder monteres slike kuler sammen med hekter og maljer på sølvkrager – Silbaráhka. Tidligere ble denne typen sølvkrager også brukt i nordsamiske områder.
