Den minste av våre komsekuler med fem ringer. Like fint til den nyfødte som til voksen.
Komse kula er i dag et kjært smykke og forbundet med samisk kultur og tradisjon. Opprinnelig fikk samene denne gjennom handel sørfra og vestfra. I middelalderen ble den brukt som beskyttelse-amulett mot sykdommer. (Særlig da pesten herjet på 1300-tallet ).De fantes i utallige variasjoner- også gjennomhullet eller slik at man kunne åpne de. Man kunne da legge urter i eller gjerne muggent brød som skulle virke helende mot sykdommen.
Da den senere kom til samiske områder fikk Komse kulen en ny betydning. Her anså man de underjordiske som en stor trussel. Å henge denne i komsa til et sårbart nyfødt barn, ble viktig for at barnet ikke skulle bli byttet bort. Derav navnet Komse kule eller på samisk Šiella - beskyttelse. Det er enda vanlig i dag å gi en Komse kule i dåpsgave både til gutte - og jentebarn
I sør og Lulesamisk område monteres slike kuler sammen med hekter og maljer på sølv krager - Silbaráhka. I tidligere tider ble slike sølv krager også brukt i Nordsamisk område.
Diameter: ca 15 mm
HISTORISKE SMYKKER.
Folkegruppene på Nordkalotten har i århundreder levd i trange kår. Fastboende på kysten og innlandet drev småskalajordbruk og fiske og strevde for å skaffe seg en varm stue. Få hadde råd til å innrede den med vakre gjenstander ut over det aller mest nødvendige.
Nomadene på vidda har historisk vært like fordringsløse. De mere velstående reineiere kunne pynte på tilværelsen gjennom å eie smykker av sølv. Dette var en viktig handels- og byttevare. Det nomadiske livet gjorde det umulig å lage smykker i metall.Sølvsmeden sitter ved et bord, trenger mye verktøy og annet tungt utsyr. Samene som alle andre nomader, var alltid på flyttefot og tok med seg det mest nødvendige. Smykker er lett håndterlig og til udelt glede for eieren. Nomadene byttet blant annet til seg smykker, klede og silke, sukker og mel. Varer som kom langveis i fra...
Bergen hadde handelsmonopol i Nord-Norge. Varer derfra var en av de viktigste kildene. Andre handelsruter gikk fra Russland over Kolahalvøya eller gjennom Finland og Sverige.Det var de samme smykker samer, nordmenn, kvener, svensker og finlendere tilegnet seg. Det fantes derfor ikke noe eget samisk sølv. For reindriftsfolk hadde det å eie smykker likevel en større betydning enn for andre. De tok vare på sølvet med særlig omhu. Det som gikk i stykker ble lagt på kistebunnen og vernet om som familiens stolte skatt.
Av smykkene som ble betrodd Regine og Frank Juhls på 50 og 60-tallet, har mange gått i arv siden middelalderen. Sammen med annet sølv funnet på Nordkalotten (f.eks. på offerplasser), danner de grunnlaget for våre HISTORISKE SMYKKER.
Det er en kolleksjon bestående av kopier, nennsomme bearbeidelser og variasjoner med utgangspunkt i gammelt materiale tilpasset dagens behov.
Mange av disse smykker er like etterspurt i dag som for århundreder siden.
