Til kassen
Totalt: 0
Handlekurv / 0 produkter

Handlekurven er tom

Usikker på hvor du skal starte?
Se våre nyheter
TOTALT 0,-

Komsekule Nr. 1

Historiske

3.965,-
Vennligst velg
Gratis frakt innen Norge over kr. 4000,-
Kjøp nå - betal senere med Klarna

Trygg og enkel utsjekk

Komsekule med fin "trambolering" - graveringsmønster og hengende filigrantrådringer. 

Komsekula er i dag et kjært smykke og forbundet med samisk kultur og tradisjon. Opprinnelig fikk samene og ellers folk norpå denne gjennom handel sørfra. I middelaldreren ble den brukt som bekyttelse-amulett mot sykdommer. (Særlig da pesten herjet på 1300-tallet ). Da den senere kom nordover fikk komsekulen en ny betydning. Her anså man de underjordiske som en stor trussel. Å henge denne i komsa til et sårbart nyfødt barn ble viktig for at barnet ikke skulle bli byttet bort. Derav navnet Komsekule eller på samisk šiella - beskyttelse. Sølv 925.

Diameter: ca 30 mm


 

  

 

 HISTORISKE SMYKKER.

Folkegruppene på Nordkalotten har i århundreder levd i trange kår. Fastboende på kysten og innlandet drev småskalajordbruk og fiske og strevde for å skaffe seg en varm stue. Få hadde råd til å innrede den med vakre gjenstander ut over det aller mest nødvendige.

Nomadene på vidda har historisk vært like fordringsløse. De mere velstående reineiere kunne pynte på tilværelsen gjennom å eie smykker av sølv. Dette var en viktig handels- og byttevare. Det nomadiske livet gjorde det umulig å lage smykker i metall.Sølvsmeden sitter ved et bord, trenger mye verktøy og annet tungt utsyr. Samene som alle andre nomader, var alltid på flyttefot og tok med seg det mest nødvendige. Smykker er lett håndterlig og til udelt glede for eieren. Nomadene byttet blant annet til seg smykker, klede og silke, sukker og mel. Varer som kom langveis i fra...

Bergen hadde handelsmonopol i Nord-Norge. Varer derfra var en av de viktigste kildene.  Andre handelsruter gikk fra Russland over Kolahalvøya eller gjennom Finland og Sverige.Det var de samme smykker samer, nordmenn, kvener, svensker og finlendere tilegnet seg. Det fantes derfor ikke noe eget samisk sølv. For reindriftsfolk hadde det å eie smykker likevel en større betydning enn for andre. De tok vare på sølvet med særlig omhu. Det som gikk i stykker ble lagt på kistebunnen og vernet om som familiens stolte skatt. 

Av smykkene som ble betrodd Regine og Frank Juhls på 50 og 60-tallet, har mange gått i arv siden middelalderen. Sammen med annet sølv funnet på Nordkalotten (f.eks. på offerplasser), danner de grunnlaget for våre HISTORISKE SMYKKER.

Det er en kolleksjon bestående av kopier, nennsomme bearbeidelser og variasjoner med utgangspunkt i gammelt materiale tilpasset dagens behov.

Mange av disse smykker er like etterspurt i dag som for århundreder siden.            

 

Relaterte produkter

Kunder kjøpte også

Bilde av Ørepynt Nr. 156
Bilde av Komsekule Nr. 6

2.695,-
Bilde av Ørepynt Nr. 556
Bilde av Halssmykke Nr. 62
Bilde av Risku/Sølje Nr. KoRi65_03
Bilde av Boallu/Knapp Nr. KoBo19_21
×